Hvordan definere «ekteskap»

Hvordan definerer vi et ekteskap?

Ekteskapet er en institusjon som antagelig har eksistert like lenge som mennesket selv. Det kan vi si fordi vi alltid har hatt behov for å beskytte og holde på partnerne våre. Og da har det vært naturlig å skille ut mannen og kvinnen som en egen enhet, som et par adskilt fra resten av gruppen. Ekteparet ble dermed en definert enhet som andre måtte holde en viss avstand til og respektere: Jeg rører ikke kona di, og du rører ikke kona mi! At man i forlengelsen av dette så på kvinnen som mannens «eiendom», er forståelig, selv om det naturligvis er respektløst å omtale en kvinne slik i dag.

Vi har altså helt fra begynnelsen av hatt behov for å definere eller avgrense relasjonene oss imellom: Når to personer ønsker å leve sammen, blir de et par. Når parets samliv bærer frukt, kommer det barn til verden, og da blir grunnenheten utvidet til en kjernefamilie. Videre kan kjernefamilien tilhøre en storfamilie, en slekt, en ætt og et folk eller en nasjon. Alt dette har det vært nødvendig å definere for at man skal vite hvordan man skal forholde seg til fremmede, altså mennesker fra andre slekter eller helt andre folk.

 

Hvordan skal vi så definere ekteskapet? La meg prøve det slik: Ekteskapet er en forening av to myndige personer som ønsker å dele livet med hverandre, i en samlivsform som er anerkjent av samfunnet de tilhører, og som blir formelt registrert av dette samfunnets myndigheter.

 

Denne definisjonen er vid og universell, men likevel presis og litt avgrensende. Det finnes nemlig andre samlivsformer som også omtales som «ekteskap», men som utfordrer denne definisjonen. Det mest nærliggende eksemplet er polygami, som er ekteskap mellom flere enn to personer. Dessuten forekommer det dessverre ekteskap der den ene parten er umyndig, som i barneekteskap. Et mindre kjent eksempel finner vi hos nuerfolket i Sør-Sudan: Der kan en kvinne bli gift med en ånd! Og barn hun eventuelt får med en mann av kjøtt og blod, behandles som om de er åndens barn. Et siste eksempel vi kan nevne, er agapeter eller «åndelig ekteskap», som forekom mellom enkelte kristne i de første århundrene. I likhet med nuernes ekteskapsordning var også dette en forening som ikke ble «fullbyrdet», altså der makene ikke hadde sex.

Ordenes ladning

Alt dette forteller oss hvor vanskelig det er å etablere universelle definisjoner som kan brukes under alle omstendigheter.

 

Begrepene vi bruker, og ordene vi bruker for å definere dem, kan altså ikke være tilfeldige. De må være presise og beskrive akkurat det som er hensikten med begrepet, for at det skal gi mening. Dessuten er ordene viktige fordi de kan være ladet: En tradisjonell mormoner kan ta det ille opp at hans samliv med tre koner ikke godtas som et legitimt ekteskap. Samtidig kan en troende som er lojal mot en av de store mormonkirkene, hevde at polygamisten ikke er mormon i det hele tatt!

 

Et siste eksempel er begrepet homofilt eller likekjønnet ekteskap, som er blitt ført inn i lovtekstene til mange vestlige land de senere årene. I den forbindelse kom jeg nylig over følgende støtteerklæring på Facebook: «Jeg er for likekjønnede ekteskap! Eller ‘ekteskap’, som jeg kaller det.» Med disse enkle ordene gjorde skribenten det klart at hun mener at også likekjønnede parforhold hører naturlig inn under definisjonen av ekteskap. Man trenger ikke lenger å gjøre et stort nummer ut av ektefellenes biologiske kjønn; det viktigste er at de elsker hverandre.

Ordenes betydning

Like viktig som å avgrense og definere ulike samlivsformer, er det å definere og avgrense ting vi støter på. Det må vi for å kunne forstå verden rundt oss, kontrollere den og unngå farene den byr på. Men hvordan gjør vi dette i praksis? Jo, ved å utarbeide tydelige lover og regler: Noen ting er farlige for oss og må unngås (giftsopper, bilveier). Andre ting må vi holde oss unna fordi de tilhører andre (kvinnene i nabolandsbyen, bankhvelvet) – ellers blir det kaos og anarki. Og jo mer sammensatt og utviklet samfunnet er, desto mer presist må farlige og ulovlige ting defineres. På den måten kan vi lære av tidligere feil, unngå misforståelser og forebygge gråsoner eller smutthull med ditto unnasluntring eller regelrett vold.

 

For å få til dette, må alt som er viktig for oss, og alt vi kan støte på, få et navn eller begrep. Carl von Linné, den biologiske nomenklaturens far, sa det slik: «Hvis man ikke kjenner navnene, har kunnskapen om tingene ingen verdi.» Han mente vel at alt må ha et navn for at vi skal kunne skille ting fra hverandre. Kunnskapen han nevnte, «kunnskapen om tingene», må så nedtegnes i en definisjon. Definisjonens formål er å spesifisere hva som ligger i begrepet, ved hjelp av kjennetegn, slik at vi vet hva vi snakker om. Og det vi snakker om, kalles i terminologien for referenter. Referenten er den fysiske gjenstanden eller det ikke-fysiske fenomenet vi ønsker å forholde oss til, og som vi altså gjør oss så stor flid med å avgrense fra andre gjenstander og fenomener. Og som vi derfor ønsker å gi et navn.

Vi kan ta en sopp som eksempel: meldugg eller «meldrøye» (Claviceps purpurea). Grunnen til at denne soppen ble kalt meldrøye i middelalderen, var at man brukte den til å drøye ut melet. Det kunne komme godt med i vanskelige tider. Men i virkeligheten er dette en skadelig sopp, en snylter som vokser på kornet for å utvikle hvileknoller. Disse hvileknollene er giftige for mennesker. De inneholder faktisk LSD! Så i stedet for å bli mette og fornøyde av denne tilleggskosten ble folk alvorlig syke. Derfor kan vi også snu rundt på von Linnés ord: «Hvis man ikke har kunnskap om tingene, har navnene ingen verdi.»

Muslimske vikinger!

 

Vi har sett at et begrep med tiden kan få nytt innhold, og med det ny betydning og nye ladninger. «Meldrøye» gir nemlig langt fra de samme positive assosiasjoner i dag som for 400 år siden. Går vi enda lenger tilbake i tid, til vikingtiden, har vi et like talende eksempel: Skalden Halldor Skvaldre forteller nemlig at Sigurd Jorsalfare og hans 50 skip ble angrepet av vikinger utenfor kysten av Portugal! Av krigere som kanskje var muslimer! Det kan høres forvirrende ut for moderne lesere, men forklaringen er at begrepet «vikinger» i betydningen ‘sjøfarende skandinaver som levde fra 793 til 1066’ ble funnet opp av historikere og nasjonalromantikere på 1800-tallet. I «vikingenes» samtid siktet begrepet til pirater. Historiker Øystein Morten kommenterer det slik: «Sigurd og mennene hans hadde aldri hørt om vikingtiden. Hadde jeg fortalt ham at forfedrene Olav den hellige og Harald Hardråde var vikinger, hadde han kanskje trukket sverdet.»

 

For å kunne styre unna sverdslag, giftsopp og andres ektefeller er vi avhengige av å vite hvilke ord vi skal bruke, og hva de sikter til. Først når vi fått klarhet i hva et ord eller begrep sikter til (referenten), og alt hva det innebærer (definisjonen), kan vi bruke det på rett måte. «Rett» må i denne sammenheng bety at vi bruker begrepet i den betydningen som er innarbeidet i det aktuelle miljøet vi forholder oss til. Først når dette er på plass, kan alle vite hva vi snakker om og sette det i sammenheng med gjeldende lover, regler og kutyme. Først da er faktisk termen blitt etablert.

For det er termen vi skulle fram til med denne artikkelen. En term er ganske enkelt et «ord eller uttrykk som har en fast avgrenset betydning», ifølge Bokmålsordboka. Den peker alltid tilbake på et definert begrep – som igjen peker tilbake på en referent. Derfor skal man i prinsippet kunne sette likhetstegn mellom termen og det definerte begrepet, definisjonen. Og hver gang man støter på en term, skal man kunne bytte den ut med definisjonen og se at de sikter til akkurat det samme. Det vil si at hver gang du støter på ordet «ekteskap» i en tekst, så skal du kunne bytte det ut med definisjonen min i avsnitt 3 i forrige spalte.

                                                                                          R.S.

9/2016

«Nuer girl with ornamental scars», The New York Public Library Digital Collections, 1931
 http://digitalcollections.nypl.org/items/510d47db-d0bc-a3d9-e040-e00a18064a99

Meldrøye, Wikimedia Commons

By Bildoj - Own work, CC BY-SA 3.0
 https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=20342248

Peter Nicolai Arbo: «Slaget ved Svolder», 1884. Wikimedia Commons 

https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/d/d0/Peter-nicolai-arbo-svolder.jpg

Kilder

 

Språknytt 2/2006: «Hva er terminologi», Språkrådet

Bokmålsordboka; Språkrådet og Universitetet i Oslo (ordbok.uib.no)

Store Norske Leksikon, Foreningen SNL (www.snl.no)

Sitat av Carl von Linné: «Critica botanica», 1737, gjengitt ved Naturhistoriska riksmuseet, Stockholm

Øystein Morten: «Jakten på Sigurd Jorsalfare», Spartacus, 2014

Hjemmenes Universitet: «Mennesket og samfunnet», 1964

© 2019, Sankt Olav oversettelser. Created with Wix.com

Bildet til artikkelen om personvernforordningen er tatt av Samuel Zeller og hentet fra Unsplash.com. De øvrige bildene er kreditert i de enkelte artiklene.

  • Facebook Social Icon

Postboks 107, N-2421 TRYSIL, NORWAY

PHONE: +47 40109767