Rot i soppkurven

Siste nummer av Språkrådets magasin Språknytt tar oss med på en reise til soppens språklige opphav. Reisen er interessant nok enten man liker å plukke sopp eller ei, men det blir litt rot i kurven fordi forfatteren tydeligvis vet mer om etymologi enn biologi: soppen omtales nemlig flere ganger som en plante.

 

For all del, språkeksperten er i meget godt selskap. Artikkelen bygger nemlig for en stor del på Språkrådets og Universitetet i Oslos fellesprosjekt Bokmålsordboka og Nynorskordboka, og disse oppgir faktisk at sopp ikke bare er en plante, men en sporeplante! Denne begrepsforvirringen har sitt opphav i eldre tiders syn på soppen som en plante, og den litt yngre definisjonen «plante uten klorofyll». Ikke desto mindre har vitenskapen for lengst gjort det klart at man må skille mellom sopp, planter og for den saks skyld dyr: I dag utgjør disse tre livsformene atskilte grupper eller riker – Fungi, Plantae og Animalia.*

 

Sammenblandingen skjedde fordi man beveget seg inn i to forskjellige domener samtidig: vitenskapen om ordenes opphav, utvikling og slektskap (etymologi) og vitenskapen om livsformenes opphav, utvikling og slektskap (biologi eller livsvitenskap). Sistnevnte vitenskapsgren forteller oss i dag at sopp faktisk er mer beslektet med dyr enn med planter, både genetisk og metabolsk, altså i måten den omsetter energi på. Og det kan naturligvis bidra til forvirring når vi skal sortere det vi finner i skogen. Vi må verken la oss lure av ytre likheter (at de vokser opp av bakken og står stille) eller av måten livsformene formerer seg på (med sporer), fordi dette sier lite om deres faktiske slektskap. Det er helt riktig at mange sopp formerer seg med sporer, akkurat som sporeplantene, men det kan man kanskje med litt godvilje også si at enkelte dyr gjør (ved å gyte) og dessuten enkelte bakterier (med endosporer). Det er heller ikke bare planter og sopp som står mer eller mindre stille hele livet, det gjør dyr som svamper også.

 

 

11/2013

Det er kanskje litt mer alvorlig å legge feil sopp i kurven når man er til skogs og skal sanke seg et måltid, enn å omtale soppen som en sporeplante. Ikke desto mindre er rett begrepsbruk generelt sett viktig, for den hjelper oss å skille ting fra hverandre, skille farlig fra ufarlig, legge gamle, ubrukelige ting på hylla og utforske nye, spennende områder. I det store og hele lykkes også magasinet Språknytt med dette med sine gravende artikler. Så får vi ta denne erfaringen som en påminnelse om hvor lett det er å blande begrepene når et fagområde flyter over i et annet (slik det ofte gjør for oss oversettere).

 

Og for ordens skyld: Jeg har informert både Språknytt og Bokmålsordboka/Nynorskordboka om feilen, så får vi håper det blir orden i soppkurven til neste gang.

R.S.

________________________________________

* For spesielt interesserte kan det nevnes at en enda nyere klassifisering plasserer sopp og dyr i samme rike, ofistokontene, og landplanter i riket Archaeplastidae sammen med rødalger og grønnalger.

 

*** OPPDATERING september 2017 ***

Nå har den nye administratoren av Bokmåls- og Nynorskordbøkene rettet opp feildefinisjonen av «sopp». Seniorrådgiver Sturla Berg-Olsen i Språkrådet mente at sammenblandingen av sopp og planter kunne spores tilbake til den gamle definisjonen i Norsk Riksmålsordbok. Skal jeg være pirkete (det er man gjerne i språkbransjen) synes jeg heller ikke definisjonen «organisme som mangler klorofyll» er presis nok, selv om den er korrekt. Denne oppdaterte definisjonen er tydeligvis hentet fra SNL.no, men tar ikke hensyn til at så å si alle organismer som ikke er planter, mangler klorofyll. Det hadde vært bedre å definere sopp omtrent slik: «organisme med ytre fordøyelse, i riket Fungi». 

© 2020, Sankt Olav oversettelser. Created with Wix.com

Bildet til artikkelen om personvernforordningen er tatt av Samuel Zeller og hentet fra Unsplash.com. De øvrige bildene er kreditert i de enkelte artiklene.

  • Facebook Social Icon

Postboks 107, N-2421 TRYSIL, NORWAY

PHONE: +47 40109767