Likt och olikt i de skandinaviska språken

8/2013

Den gang vi kalte det «kjenselkort», «prent», «maskinsett» og «seating card»

 

Den engelsk-dansk-norsk-svenske elektrotekniske ordlisten som Tekniska nomenklaturcentralen i Sverige utga i 1951, var resultatet av et samarbeid mellom skandinaviske fagmenn. Ifølge redaktøren for ordlisten, dr. John Wennerberg, har man lykkes med å bli enige om samme ord i omkring 2/3 av de 2000 tilfellene. Som samme ord regnes da f.eks. «telegrafnøgle», «telegrafnøkkel» og «telegrafnyckel», men også «størrelse» og «storhet»; som forskjellige ord da. «radiofoni», no. «kringkasting» og sv. «rundradio». Fra begynnelsen av var det flere ulikheter, men man gikk sammen inn for å oppnå mer likhet. Dermed tok nordmennene i bruk «aggregat» i stedet for sitt tidligere «maskinsett», og danskene «vandrebølge» i stedet for «fremadskridende bølge», tilsvarende «vandrebølge» på norsk og «vandringsvåg» på svensk.

 

Mens vi og nordmennene har landet på «anrop» som en term for telefonering, sier danskene «kald». Også her er det en stilistisk forskjell mellom sv. «ropa» og da. «kalde». Der vi sier «ropa på honom», sier danskene «kald på ham» og skåningene – helt korrekt – «kalla på honom».

Man får tross alt være glad for at likheten i det hele tatt ble så stor som den ble. Det er ganske riktig at den for en stor del er oppnådd fordi vi på hver vår kant har landet på de internasjonale ordene, ord som «elektrod», «shunt», «kabel», «antenn», «radiofyr» og «skala». Skulle vi ha hatt sterke puristiske ambisjoner, ville forskjellene helt sikkert ha blitt betydelig større, og den nordiske terminologien ville ha blitt isolert fra de store kulturlandenes.

Les mer: svenske språkressurser

 

Ved de nordiske språknemndenes møte i København i 1956 ble det sendt ut et skriv til postverkene i Danmark, Norge, Sverige og Finland med forslag til visse endringer i terminologien for å oppnå større nordisk likhet. Man foreslo f.eks. at det danske gebyr skulle erstattes av «avgift», vignet med «etiket», korrespondancekort med «kortbrev», at det norske kjenselkort skulle erstattes av «identitetskort», fölgebrev erstattes med «adresskort», at prent i nynorsk erstattes av «trykksaker», at svenske, norske og danske brevkort erstattes av «postkort», som det heter i Finland og ute i Europa (Postkarte, post card, carte postale). Flere av de foreslåtte endringene er nå gjennomført. «Postkort» avløste dermed brevkort i 1962.

 

Når det gjelder flytermer, viser det seg at den nordiske likheten er enda større enn i tilfellet med posttermene. Nemndene har imidlertid skrevet til SAS og Aero O/Y og foreslått at man for Danmarks del i størst mulig grad velger forkortelsen «fly», som i norsk, i stedet for flyvemaskine, både som enkeltord og som ledd i sammenstillinger, f.eks. «jetfly», «nattfly», «flykaptajn». Som felles term på dansk, norsk og svensk for flybussens avgangsplass i en by ble det foreslått «terminal» (med betoning på -al), for helikopterlandingsplass «helikopterplats» (dansk -plads, norsk -plass), og for lounge «salong» (dansk salon, norsk salong). Som avløsning for de engelske ordene ground hostess, tag, seating card og ground stop, som man bruker i norsk, ble det foreslått «bakkevertinne» (jf. svensk markvärdinna), «bagasjekvittering», «plasskort» og «bakkestopp».

 

Oversatt fra Gösta Bergman: Likt och olikt i de skandinaviska språken, 4. opplag, 1979

© 2019, Sankt Olav oversettelser. Created with Wix.com

Bildet til artikkelen om personvernforordningen er tatt av Samuel Zeller og hentet fra Unsplash.com. De øvrige bildene er kreditert i de enkelte artiklene.

  • Facebook Social Icon

Postboks 107, N-2421 TRYSIL, NORWAY

PHONE: +47 40109767