Multilingual Lawmaking

Annet hvert år arrangeres den fellesnordiske terminologikonferansen «Nordterm» i Norden, og i 2013 ble den arrangert i Stockholm 17.−20. juni. Undertegnede var til stede to av dagene og fikk med seg noen gullkorn.

 

Multilingual lawmaking

I en forelesning om kvalitetssikring av EU-terminologi redegjorde Ingemar Strandvik fra Europakommisjonen for prinsippene for juridiske oversettelser. Han forklarte at oversetterne her utelukkende skal ’gjengi hva loven sier og ikke tolke originalteksten’. Det er et overordnet mål at alle offisielle dokumenter på de 23 EU-språkene (snart 24) skal være så gode at de får lik status som originalen. Grunnen er naturligvis at dokumentene blir gjeldende lov i det enkelte EU-landet. Hvordan får man til dette i praksis? Og lykkes man med det?

 

Noe av utfordringen er at begrepsinnholdet i termer som allemannsrett, ekteskap og mord (med ekvivalenter) ikke er identisk mellom de ulike europeiske språkene. Dessuten har ulike rettssystemer ulik skrivetradisjon, noe oversetterne også må ta hensyn til. Attpåtil brukes ord fra allmennspråket ofte annerledes eller mer spesifikt i juridiske tekster. Alt dette gjør oversetting av lovtekster til et svært komplisert kunststykke; man trenger ikke bare oversettere, men «juristlingvister». Derfor ble det også uttrykt lettelse over at terminologiarbeidet i EU i 2012 fikk status som en del av kjernevirksomheten med dertil allokering av midler.

 

Likevel kommer man ikke bort fra den erkjennelsen man har på mange europeiske språk om hva en term «egentlig heter på engelsk». En tilhører i salen som jobber med oversettelser i det norske Utenriksdepartementet, mente at man i praksis ikke kan overse det faktum at de fleste lovene opprinnelig er skrevet på engelsk, og sjeldnere på for eksempel tysk eller fransk. Som eksempel nevnte hun termen clearing house, som rett og slett er gjengitt på engelsk i en rekke lovtekster på andre språk. På norsk har man valgt ekvivalenten «oppgjørssentral»; noen tiår tilbake i tid ble det i Norge brukt betegnelsen «avregningssentral». Foreleseren fulgte opp denne kommentaren ved å fortelle at også andre engelske særtermer bevisst beholdes på engelsk av praktiske hensyn, for eksempel EU Bookshop og EU aid volunteer.

En nasjonal infrastruktur for terminologi

 

Trekløveret Olstad, Kristiansen og Andersen fra NHH i Bergen redegjorde for arbeidet med å etablere «en nasjonal [norsk] infrastruktur for språkteknologiske ressurser». Arbeidet er en del av det europeiske CLARIN-prosjektet, og målet er å få på plass en termportal der allerede etablerte terminologiske ressurser blir integrert, slik at man fritt kan søke på tvers av dem. Portalen er lagt til adressen www.terminologi.no, som allerede er søkbar. Så langt er det innhentet tillatelse til å bruke fire små og store terminologiressurser, deriblant termbaser fra Rådet for teknisk terminologi og den såkalte NOT-basen, og det skal til og mer være mulig å laste ned disse ressursene enkeltvis for utvalgte brukere.

 

Som det ble bemerket fra salen, ser det norske CLARIN-prosjektet ut til å bli lite annet enn en samling av eksisterende ressurser i en og samme portal. Dette er i og for seg nyttig for oversettere og andre lingvister, men det ble gjort et poeng av at enkeltressursene ikke er og ikke vil bli oppdatert i løpet av prosjektet. NOT-basen er for eksempel ikke oppdatert siden 1999, og Rådet for teknisk terminologi ble avviklet i 2001. Dermed risikerer terminologiportalen med tiden å bli mer historisk interessant enn praktisk anvendelig.

 

Du kan lese mer om Nordterm-konferansene på Nordterm.net.

 

Robert Sommerfelt

6/2013

© 2019, Sankt Olav oversettelser. Created with Wix.com

Bildet til artikkelen om personvernforordningen er tatt av Samuel Zeller og hentet fra Unsplash.com. De øvrige bildene er kreditert i de enkelte artiklene.

  • Facebook Social Icon

Postboks 107, N-2421 TRYSIL, NORWAY

PHONE: +47 40109767